 |
|
|
 |
|
Norfolk Terrier
Vårt første møte med Norfolk Terrier var på Kongsberg i 1996. Her overtok vi en omplasseringshund, TUVA, som var halvt Norfolk og halvt Dachs. Tuva var en liten hund med stort hjerte og stor personlighet. Hun er årsaken til at vår neste hund ble en Norfolk Terrier.
Dengang som nå, var ikke Norfolk Terrier'en den letteste hunden å få tak i. Vi var heldige og fikk kontakt med Susann Björkfäll og kennel Guestling i Sverige. Herifra fikk vi NSUCh GUESTLINGS CHARMING ENOUGH (Ronja) i oktober 2003.
Siden den gang har det blitt 6 kull på oss, og vi har beholdt NUCh CONALL ELVIRA MADIGAN (Elli) i fra Ronja's første kull, og CONALL IDESSA (Idessa) i fra Elli's siste kull i 2008. Dvs. at vi nå har 3 generasjoner Norfolk damer på kennelen. Idessa bor til daglig hos min bror med familie i Heggedal.
Vi er rimelig aktive med våre hunder, både til daglig i form av turer på ski og beina, og helgeturer gjerne med en innbakt utstilling og sosialt samvær med andre Norfolk eiere.
Spesielt stor stas var det for oss å få BIS på NORFOLK OPEN SHOW 2008 med Ronja, samtidig som Ronja's datter; CONALL HEARTBREAKER (Petra) tok BIS VALP på samme utstilling.
Vår stamtispe NSUCh Guestlings Charming Enough (Ronja)
Opprinnelsesland/hjemland:
Storbritannia.
Helhetsinntrykk:
En av de minste terrierrasene. Liten, lavbygget, livlig, kompakt og sterk med kort rygg, god substans og benstamme. Arr eller merker fra jakt tillatt.
Adferd/temperament:
En ”demon” i forhold til størrelsen. Vennlig, ikke kranglete, robust konstitusjon, våken og uredd.
Viktige proporsjoner:
Hode:
Skalle: Bred, bare svakt hvelvet med god bredde mellom ørene. Stopp: Godt markert.
Snuteparti: Kileformet og sterkt. Lengden ca 1/3 mindre enn avstanden fra nakkeknøl til stopp.
Lepper: Stramme.
Kjever/tenner: Kraftige kjever. Sterke og temmelig store tenner. Perfekt jevnt sakebitt. Tennene skal sitte rett i kjeven.
Øyne: Ovale, dyptliggende. Sorte eller mørk brune. Våkent og intelligent uttrykk.
Ører: Middels store, V-formede, lett rundet i spissen. Bæres hengende fremover tet inntil kinnene.
Hals:
Middels lang, sterk.
Forlemmer:
Helhetsinntrykk: Tørre. Korte, kraftige og rette.
Skulder: Godt tilbakelagt. Skulderblad omtrent like langt som overarm.
Poter: Runde med tykke tredeputer.
Kropp:
Kompakt. Overlinje: Rett.
Rygg: Kort.
Bryst: Godt hvelvede ribben.
Hale:
Ansatt i i overlinjens forlengelse, tykk ved roten, avsmalnende mot spissen, så rett som mulig. Bæres selvsikkert, men ikke overdrevent glad.
Baklemmer:
Helhetsinntrykk: Meget muskuløs.
Knær: Velvinklede.
Haser: Lavt ansatte. Rette sett bakfra. Stor drivkraft.
Poter: Som forpotene.
Bevegelser:
Parallelle, lave og effektive. Forbena føres rett fremover fra skuldrene. Godt vinklede bakben gir stor drivkraft. Bakbena følger i forbenas spor med frie bevegelser fra hoftene. God smidighet i knær og haseledd. Overlinjen holdes rett.
Pels:
Hårlag: Hard, ru og rett. Ligger tett inntil kroppen. Lengre og mer ragget på hals og skulder. Pelsen på hodet og ører kort og glatt, unntatt litt skjegg og øyebryn. Overdreven trimming uønsket.
Farge: Alle nyanser av rød; hvetefarget; sort/tan; grizzle (gråmelert). Hvite tegninger eller flekker uønsket, men tillatt.
Størrelse og vekt:
Mankehøyde: Ideal 25 – 26 cm.
Feil:
Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er og effekten på hundens helse og velferd.
Diskvalifiserende
feil:
Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.
OBS
Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.
Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard
- o 0 o -
En liten trøst til oss som stadig etterstreber det perfekte:
En mangeårig irsk oppdretter/dommer og god venn av meg sa en gang at enhver hund, den beste champion inkludert, har minst 3 feil. Det perfekte eksemplar av rasen finnes rett og slett ikke. Vi som oppdrettere er pålagt et stort ansvar, og vil alltid ha noe å etterstrebe i vårt avlsarbeid.
|
|
 |
|
|
|